Det endret selvbildet mitt
Kort fortalt?
En tilfeldig kommentar slo beina under min egen oppfatning av meg selv.
Den litt lengre historien handler om at jeg hadde planlagt en ganske lang reise der jeg skulle finne tilbake til den jeg en gang var. Gjenoppleve minner som skulle sette fyr på gamle glør.
Poco Loco, baby!
Yours truly en gang på 80-tallet.
Det betød at jeg ville dra til de stedene jeg hadde veldig gode minner fra, og håpe det ville gjøre noe med meg. Jeg planla å kjøre fra Haugesund til Voss og på hjemturen stoppe i Lofthus. Begge stedene hadde jeg gått på folkehøyskole. To fantastiske år som bidro til å forme den jeg er nå. Det var på en måte en utdannelse i kreativitet. Musikk, håndverk, idrett etc.
Og jenter, selvfølgelig.
Tilbake på Hardanger Folkehøyskole i Lofthus 40 år senere.
La oss dra tilbake til Horten.
Du kan godt si at det jeg opplevde der nesten 30 år etter befalsskolen, førte til at jeg så på meg selv på en helt annen måte etterpå. Det var mildt sagt skjellsettende og noe jeg ikke kunne sette en strek over. Jeg hadde egentlig to valg etter det:
Leve livet mitt slik jeg alltid hadde gjort og late som ingenting.
Forstå mer av mitt bevisste selvbilde og min identitet. Mitt ego.
Jeg valgte det siste.
Det skulle gå mange måneder før jeg forsto jeg omfanget av det jeg hadde begitt meg ut på – og at det bare var begynnelsen.
Så - hva skjedde i Horten?
Vel, du må nesten lese boka når den kommer. Men dette kan jeg avsløre: Én enkelt setning fra en ukjent ga meg et eksistensielt ballespark uten sidestykke.
Heldigvis.
