Noen ganger må jeg snakke til meg selv med voksenstemme. I dag gjelder det noe som er kjempeviktig – og grusomt lite sexy.

Den nye bloggen har gjort det mye enklere å bare skrive uten å overtenke alt, og jeg merker at jeg får en bedre flyt når jeg ikke prøver å være “forfatter” hele tiden.

Komiteen i hodet deler ikke ut tillatelser for å bygge trehytter, seile langs norskekysten uten særlig erfaring eller skrive bøker. Den gjør det motsatte: Gir deg alle slags grunner for hvorfor du bør la være.

Av og til opplever jeg noe jeg har valgt å kalle hjernekløe; et ord, setning, tanke eller ide som lever sitt eget liv inni hodet. Det kan være litt forstyrrende.