Livet 2.0: Joggesko på beina og vannblemmer i hendene

Jeg har tenkt mye på livet jeg skal leve etter at jeg hever min aller første «lønning» fra NAV. Selv om det er nesten ti år til, vet jeg at årene kommer til å gå fort. Derfor har jeg begynt å forberede meg.

Her er det jeg ser for meg:

• Jeg er gjeldfri og eier en 42 fots Colin Archer-skøyte som kan frakte meg rundt omkring i Norge, Norden, Europa – eller hele verden, om jeg vil.

• Jeg har opparbeidet meg et rykte som en dyktig portrettfotograf.

• Fra tid til annen reiser jeg kanskje rundt og holder foredrag.

• Mulig jeg hopper på et fly og drar til en av de fantastisk vakre europeiske byene for å ta bilder og skrive dikt eller små blogginnlegg til nettsiden min.

• Innen den tid har Kai Trulsen Podcast vokst til en passe størrelse fordi jeg snakker om livet på en måte folk kan kjenne seg igjen i.

Kommer jeg til å slutte å banne og snakke om intime ting?

Det håper jeg virkelig ikke.

Jeg banner ikke for å tøffe meg eller fordi jeg ikke vet bedre. Jeg banner intuitivt for å understreke og gi tyngde til det jeg sier, uten å måtte ty til lange setninger og fancy ord.

Kanskje er det jeg ønsker å oppnå for resten av livet mitt, å bryte konvensjoner. Ikke i protest, men fordi det passer mitt liv.

Når den tid kommer, ønsker jeg å bli husket som en snill fyr som noen ganger kunne gå seg vill i skogen, men som alltid fant veien tilbake fordi han aldri ga opp.

Og som et siste nikk og takk for alt håper jeg å kunne forlate denne planeten med joggesko på beina og vannblemmer i hendene.

Hadde ikke det vært fint?