Planen er klar: Sala Palmer må bort. YouTube serien om turen nordover blir skrotet. Framover blir det 75% fokus på skriving. Resten på Podcast og YouTube.

Jeg reiser ned Polen for å feire bursdagen min.

Tanken er å tilbringe tre dager der sammen med en sjarmerende type i sin beste alder som har interesse for foto, podcast, skriving og plantebasert mat.

Jeg synes oppgaven virker overveldende. Mest fordi jeg mangler kunnskap. Men kanskje også fordi jeg vet hva jeg egentlig ønsker; å bytte henne ut mot en vakker Colin Archer skøyte.

Komiteen i hodet deler ikke ut tillatelser for å bygge trehytter, seile langs norskekysten uten særlig erfaring eller skrive bøker. Den gjør det motsatte: Gir deg alle slags grunner for hvorfor du bør la være.

Jeg er over kneika. Resten er Rinse & Repeat. Vet det høres enkelt ut. I prinsippet er det jo det. Problemet med akkurat den oppskriften oppstår dersom jeg forventer mirakler over natta. Det skjer ikke.

Faen.

I går gjorde jeg trolig en stor jævla tabbe. Jeg ble nervøs, bablet som en foss og delte altfor mye om meg selv.

“Quiet on set!”

“Take two!”

“Roll sound. Roll camera.”

“Action”

“Cut!!”

“Who farted?!!”

Fffaack…

Av og til opplever jeg noe jeg har valgt å kalle hjernekløe; et ord, setning, tanke eller ide som lever sitt eget liv inni hodet. Det kan være litt forstyrrende.