Dette hindrer meg å skrive ferdig boka.
Noen ganger må jeg snakke til meg selv med voksenstemme. I dag gjelder det noe som er kjempeviktig, men grusomt lite sexy: produserende aktivitet.
La meg gi deg litt kontekst.
Utfordringen med å gå rundt med for mange jern i ilden er gjennomføringsevnen og skaper en del frustrasjon. Derfor har jeg måttet ta noen tøffe avgjørelser.
Jeg har bestemt at bokprosjektet mitt skal ha førsteprioritet. 75 prosent av fritiden min skal brukes kun på den.
Og da mener jeg produserende aktivitet.
Akkurat dét punktet er avgjørende for en person som har mange mentale baller i luften, og må velge bare én. For hva betyr egentlig produserende aktivitet?
Ganske enkelt at jeg arbeider direkte med manuset: skriver noe nytt, redigerer det jeg allerede har skrevet, eller tar beslutninger som flytter boka nærmere ferdigstillelse.
La meg gi deg noen eksempler på hva produserende aktivitet ikke er:
research utover det jeg trenger akkurat nå
blogginnlegg og nyhetsbrev
innlegg i sosiale medier
planlegging, tankekart og stadig nye disposisjoner
organisering av notater og mapper
leting etter det perfekte skriveverktøyet
podkaster, kurs og bøker om skriving
samtaler om boka
arbeid med omslag, nettside, lansering og markedsføring
finpussing av de samme sidene for å slippe å skrive videre
e-post, søknader og annet administrativt arbeid
lesing av lignende bøker «for inspirasjon»
Med andre ord: alt det jeg synes er kjempegøy, interessant og tilfredsstillende å holde på med.
Jeg brukte uttrykket «mental runking» i et tidligere innlegg og syntes jeg var skikkelig oppfinnsom da jeg lanserte det. Men jaggu er det sant også.
Produserende aktivitet er ikke alt som føles relevant for boka. Research, planlegging, organisering, bloggskriving, markedsføring og samtaler om prosjektet kan være nyttig – men det fullfører ikke manuset.
Produserende aktivitet er å skrive, redigere og ta de konkrete beslutningene som faktisk fører boka frem til dagen jeg kan sette siste punktum.
