Status: Dagen da jeg lærte å seile - en Memoar

Joda, jeg skriver på en bok. Lenge syntes jeg det var vanskelig å si ordet høyt. Etter hvert har jeg blitt vant til tanken og det er ikke like skremmende å fortelle andre at jeg gjør det.

Hvorfor skremmende? Fordi jeg tenker for mye på hva andre tenker om meg. AKA: Komiteen i hodet. Stemmen som argumenter mot deg. Det negative selvsnakket som får deg til å slå opp et telt på en overfylt campingplass i stedet for å bygge en trehytte i skogen.

Men så har jeg forstått noe viktig etter å ha sett foredrag med Sir Ken Robinson. Han snakket om hvordan vi lærer oss å bli redde for å gjøre feil. Og at vi aldri kommer til å skape noe nytt dersom vi er redde for å gå på trynet.

Komiteen i hodet deler ikke ut byggetillatelser for å bygge trehytter, seile langs norskekysten uten erfaring eller skriver bøker. Derfor går jeg inn i skogen, velger et passende tre og begynner å bygge.

Foreløpig har jeg et titals mer eller mindre elendig skrevne kapitler. Vel, i rettferdighetens navn; noen av dem har gått gjennom to redigeringer og begynner å bli ganske bra synes jeg.

Men det er en del jobb som gjenstår. Og det er greit. For tiden vil gå uansett hva jeg velger å gjøre. Så hvorfor ikke benytte tiden til å gjøre noe jeg alltid har hatt lyst til å gjøre, istedenfor å angre på at jeg aldri gjorde det, den dagen det er for sent.

Geronimo!