Status: skriver bok

Jeg skriver på en bok. En memoar.

Lenge syntes jeg det var vanskelig å si ordene høyt. Etter hvert har jeg blitt vant til tanken. Dermed opplever jeg ikke at det er like skremmende å fortelle andre om planene mine.

Hvorfor skremmende? Fordi jeg tenker alt for mye på hva andre tenker. AKA: Komiteen i hodet. Stemmen som argumenter mot deg. Det negative selvsnakket som får deg til å slå opp et telt på en overfylt campingplass i stedet for å bygge en trehytte i skogen.

Nylig så jeg et foredrag med Sir Ken Robinson. Han snakket om hvordan vi blir opplært til å unngå gjøre feil. Og viktigst av alt: At vi aldri kommer til å skape noe nytt dersom vi er redde for å gå på trynet.

Komiteen i hodet deler ikke ut tillatelser for å bygge trehytter, seile langs norskekysten uten særlig erfaring eller skriver bøker. Den gjør det motsatte: Gir deg alle slags grunner for hvorfor du bør la være.

Jeg aner ikke hvor lang tid det har gått, men nå føler jeg at tiden er moden. Derfor går jeg inn i skogen, velger et passende tre og begynner å bygge “hytta” mi.

Foreløpig har jeg et titals mer eller mindre elendig skrevne kapitler. Vel, i rettferdighetens navn; noen av dem har gått gjennom to-tre runder med redigering og begynner å bli ganske bra, synes jeg.

Men det er opplagt en del jobb som gjenstår. Og det er greit. For tiden vil gå uansett hva jeg velger å gjøre. Så hvorfor ikke benytte tiden til å gjøre noe jeg alltid har hatt lyst til å gjøre, istedenfor å angre på at jeg aldri gjorde det, den dagen det er for sent.

Geronimo!