Foto: Tilbake bak kamera

I går fikk jeg muligheten til å være fotograf igjen. Her er kortversjonen av opplevelsen:

Fantastisk.

La meg oppsummere foranledningen og følelsen rundt akkurat det. Modellen var en person jeg har tenkt på lenge. Etter min oppfatning hadde hun en historie å fortelle. Kanskje er det litt ulne uttrykket vibe beskrivende nok? For det var ikke noe mer enn akkurat det. Noe jeg kjente, men ikke kunne forklare.

Jeg visste ikke særlig mye om henne fra før. Men hun fremstod som en person det var behagelig å være i nærheten av.

Etter å ha gått rundt grøten en stund, tok jeg mot til meg og spurte henne om hun ville stille opp. Heldigvis har jeg bakgrunn fra beredskapsledelse, så på forhånd laget en aldri så liten kriseplan for å kunne takle avslaget hennes.

Men hun smilte med hele ansiktet og takket ja.

Stua mi har blitt fotostudio. Jeg brukte gamle manuelle Nikkor vintage linser som ga et fabelaktig fint resultat.

I går gjennomførte vi foto shooten hjemme i stua mi, og det ble en veldig fin opplevelse for både henne og meg. På forhånd hadde jeg tenkt gjennom en del spørsmål jeg kunne stille henne. Og akkurat det var viktig; alt skulle handle om henne.

Her er det jeg tenker dagen derpå: Jeg sitter igjen med en deilig følelse av mestring. Det samme tror jeg hun gjør.

I tillegg har jeg noen aldeles nydelige bilder av en kvinne som hadde en historie å fortelle.