Vi var husløse og pengelense i Oslo, men helt sikre på at vi skulle bli popstjerner – før frykten, risikoanalysene og komiteen i hodet fikk slippe til.

Er det mulig at turen til Polen i oktober ikke er så tilfeldig som jeg første trodde? Har den beveget seg fra å være en mat inspirert reise til å bli et kulturhistorisk skred knyttet til kommunistenes fall på 80-tallet?

Har jeg snublet over bevis på at min musikk har bidratt i prosessen?