Warszawa: I ly av natten

Da det nærmet seg kveld senket både jeg og byen skuldrene. Neonlysene ble fyrlykter som viste vei. Og kanskje enda viktigere – med mørket vokste motet mitt.

Reisen til den polske hovedstaden var et innfall basert på en anbefaling. Etter litt planlegging endte jeg med tre konkrete mål for reisen:

1: Middag på Bibenda

Bibenda er et av mange spisesteder i Warszawa som tilbyr utsøkt plantebasert mat. Restuaranten har også kjøttretter på menyen, men jeg var der utelukkende for å finne ut om de grønnsaksbaserte rettene var så god som anbefalingen tilsa.

Var det den?

At jeg valgte å spise der to dager på rad er vel en bekreftelse på linje med et høyt og rungende ja.

2: Tilda Swinton - Ongoing

Fram til noen dager før avreise var Tilda Swinton et relativt ukjent navn for meg. Et raskt søk på nett tipset meg om hennes utstilling “Ongoing” som jeg endte opp med å besøke.

Før besøket til utstillingen trodde jeg hun utelukkende var skuespiller. Etter hvert forstod jeg at Tilda Swinton er så mye mer. Hun beskrives som en eksentrisk, intellektuell og dypt engasjert kunstnersjel.

Hun ansees også å være uredd, antielitisk, kompromissløs og fri. Med andre ord er hun en viktig rollemodell og forbilde. Du kan trygt sette meg på listen over de som ser opp til henne.

Utstillingen “Ongoing” handlet om skuespilleren Tilda Swinton sitt kreative liv.

3: Fotografering

I løpet av de siste årene har jeg utviklet en lidenskap for fotografering. Etter hvert har jeg også investert i en del kameraer og objektiver.

Mitt største og trolig viktigste innkjøp er uten tvil det aller siste – et Nikon D850. Sammen med to gode objektiver har jeg trolig tatt et viktig steg i retningen som etter hvert vil føre meg til dit jeg ønsker å komme; at jeg en dag kunne kalle meg profesjonell portrettfotograf.

Oppholdet i den polske millionbyen ga meg en unik mulighet til å teste ut det nyinnkjøpte kamerautstyret.

Når det gjelder fotografering, ble jeg klar over noe viktig mens jeg ruslet rundt i mørket med det skuddklare kameraet hengende over skulderen:

For det første opplevde jeg terskelen for å ta bilder uendelig mye lavere etter mørkets frembrudd enn på dagtid. Sannsynligvis skyldtes det at jeg kunne bevege meg uten å vekke stor oppmerksomhet. Det nye kameraet er tross alt lett å legge merke til fordi det er ganske stort.

Dessuten var 70–200 mm-objektivet jeg brukte, temmelig dominerende. Men i ly av mørket fikk jeg stort sett gå i fred, noe som gjorde at jeg slappet av mer – og ikke minst våget mer.

En annen og minst like viktig faktor er at nattelivet i en storby gir helt andre muligheter enn på dagtid. Mange distraksjoner forsvinner. Det som blir igjen, skiller seg ut fordi det enten er en lyskilde eller ligger nær en slik – for eksempel de mange fargerike neonlysene.

Kombinasjonen av et kamera som elsker utfordrende lysforhold, og en lettere alkoholpåvirket og skyteglad fotograf resulterte i noen fine bilder.

Synes jeg.

Neste
Neste

Stillheten som stjeler