En annen plass

Her er en tekst jeg har hatt liggende i skuffen lenge uten å hatt mot til å publisere den. Men jeg synes den er fin. Etter å ha killed my darlings, fant jeg nerven og sårbarheten som jeg husker fra da jeg først skrev den.

***

Det røde lyset ved broen over Straumsund i Kopervik var tent. Alarmen som varslet at broen var i ferd med å løfte seg skar gjennom luften.

Det var lite trafikk i Karmsundet. Jeg kikket opp på Windex’en og styrte båten inn i vindøyet før jeg satte på autopiloten. Det knirket i riggen da jeg heiste hovedseilet.

Burde tatt en riggsjekk.

Kartet lå utover dekksluka. Jeg tok frem passeren og målte distansen til Kvitsøy. Femten nautiske mil. Tre timer. Kanskje fire.

Jeg åpnet Snapchat og knipset en selfie. Prøvde å fremstå passe entusiastisk. Visste at det ville utløse kred hos den faste gjengen.

«God tur!»

«Fair winds!»

«Herlig!»

Svarene kom som bestilt.

Men ingenting fra henne.

Vi lo ofte over hvordan jeg fortalte henne at jeg elsket henne allerede første kvelden. Joda, jeg var full. Men det føltes så rett. Vi skulle gjøre absolutt alt sammen.

Hun og jeg.

Det pep i telefonen på nytt.

«God tur vennen. Vær forsiktig. Klem ❤️»

Mamma.

Jeg visste at hun ikke kom til å skrive. Likevel ventet jeg.

Det hadde ikke vært noe drama. Ingen hadde gjort noe galt. Det hadde bare tatt slutt.

Jeg måtte snu. Gå tilbake til Kopervik. Orket ikke tanken på å tilbringe et eneste minutt på det samme stedet.

Plutselig så jeg en skygge komme fra babord og dukket akkurat tidsnok til å unngå bommen. Det smalt i løygangen idet storseilskjøtet rykket til.

Jeg slo av autopiloten og grep rorkulten for å svinge båten babord. Deretter strammet jeg skjøtet.

***

To og en halv time senere siktet jeg meg inn på overettmerkene i Revingsundet på vestsida av Kvitsøy.

Det var folketomt på kaien, men restaurantlokalet var halvfullt og stearinlysene ute var tent.

I sidesynet så jeg stedet hun og jeg hadde ligget sist vi var her. Jeg kikket rett frem og festet blikket bestemt mot en annen plass.

Sala Palmer ligger fortøyd på Kvitsøy

Forrige
Forrige

Kallet

Neste
Neste

musikalsk Husokkupant