Bytur: Jeg snek meg unna

Var på byen i går.

Er ikke helt sikker, men jeg tror jeg gledet meg til å dra.

Jo, det må jeg ha gjort, for jeg stakk innom Oasen kjøpesenter for å kjøpe meg en ny genser som passet til buksa, jakken og skoene jeg hadde fra før.

Apropos bukse; den har blitt løsere rundt livet noe som bekrefter det jeg har mistenkt. Nemlig at jeg begynner å få resultater fra treningen. Så ja – jakten på SK 2027 har offisielt startet.

Men bytur altså. Det er rart med forventninger gitt. Du ser for deg hvordan det skal bli, hvem du skal snakke med og kanskje hvordan det vil føles. At du skal ha det gøy.

Ved ankomst fikk jeg tre drikkebonger i neven og fant et bord sammen med to fine folk. Vi spiste middag, drakk litt vin og pratet om alt mulig rart.

Etter halvannen time startet musikken. Da ble det slutt på småpraten og jeg måtte bøye meg fremover for å høre hva som ble sagt.

Så kjente jeg at jeg kom til et slags veiskille. Skulle jeg gi gass og bli med på leken videre – eller skulle jeg gå hjem.

Det ble det siste.

Med regnponchoen sammenkrøllet i neven forlot jeg lokalet uten å gjøre noe nummer ut av det. Det føltes litt rampete på en god måte – som noe jeg burde ha lært meg å gjøre oftere langt tidligere i livet.

Så smøg jeg meg forbi kollegene mine som stod på utsiden av restauranten og tok fatt på de fire kilometerne hjem til Sakkastadvika.

***

Lyset som tvang seg inn mellom gardinene da jeg våknet i morges var dempet. Jeg snudde meg rundt, gløttet bort på telefonen og fikk bekreftet det jeg trodde.

06:20

“Ikke i dag”, tenkte jeg før jeg snudde meg rundt og sovnet igjen – med god samvittighet.